Make food, not war!

30/03/2012 at 10:44 7 kommentarer

Det er «krig» der ute. En matkrig. MUK vs økologisk andeconfit. Folk flest vs matsnobbene. I går gikk Astrid Meland hardt ut mot det hun kalte Matjåleriet og slo et slag for MUK og billig mat. Det gjorde Cecilie veldig sint. Hva hun skrev kan du lese her. Jeg er veldig enig. Forrige fredag og lørdag stod det også flere artikler som provoserte. Da var det jeg som ble så sint at jeg skrev et innlegg til Aftenposten. Det kom ikke på trykk, men jeg legger det ut her. Jeg har mye mer å si om temaet, men det får bli med dette i denne omgang. På bildet over har jeg laget hønsefrikassé. Det er ekte, billig, ujålete og vanvittig god mat.

Ikke kall meg matsnobb!

Når ble det så forbaska trendy å like god mat?

Jeg er opptatt av rene råvarer, mat laget fra bunnen av, kvalitet og spesialitet, men det betyr ikke automatisk at jeg er opptatt av gourmet eller snobbete mattrender. Jo mer trendy mat blir, jo raskere blir man stemplet som matsnobb bare man kan navngi en osteprodusent eller koke kraft selv. At media framstiller mat fra bunnen av som elitemat er et problem, og skremmer folk flest fra å prøve. Jeg heier på matglede og skulle ønske det var budskapet som ble framstilt i media.

I lørdagens Aftenposten kunne vi lese at det er et stort klasseskille i befolkningen når det gjelder matvaner. Bare 17 prosent av oss er såkalt kvalitetsbevisste. Artikkelen ”Folk flest spiser ikke sushi” framstiller kontrasten til ”folk flest” som to vestkantfamilier med det meste på stell. Én av kvinnene er fotografert i sitt dyre kjøkken, mens den andre serverer breiflabb med hjemmelaget pasta og hummersaus som hurtigmat i hverdagen. Disse bildene bidrar nok mer til et hån mot mennesker med en genuin matinteresse enn som inspirasjon til et bedre kosthold. De fleste leserne blir provoserte, selv om disse kvinnene mener godt.

Hvorfor kom ikke journalistene hjem til meg? Jeg og familien bor også på vestkanten og har kraft i fryseren, men fryseren er liten og kjøkkenet vårt er det billigste du finner på Ikea. Det er fritt for sous vide-maskin og dampovn. Vi har ikke engang induksjon. Og ja, vi har hatt frossenpizza innenfor dørstokken. Men vi lager masse god mat for det. Fra bunnen av. Også i hverdagen. Utgangspunktet er ofte billige stykker med kjøtt, grønnsaker og fisk. Mat med mye smak, men lite jåleri. Et besøk hos oss kunne kanskje i større grad inspirere folk flest til å droppe de usunne grillpølsene og smakløs ferdigmat, og ikke ta motet fra dem. Kanskje flere ville fått lyst til å prøve en økologisk kyllingpølse fra Holte gård uten å være redd for å bli stemplet som matsnobb? Gode produkter laget av flinke mennesker med råstoff fra glade dyr smaker nemlig veldig godt. Det har ikke noe med trend å gjøre.

I artikkelen ”Kredittklassen” (ikke på nett) i denne ukens D2, spiste unge mennesker trøffelrisotto med andebryst og drakk dyre amarone-viner på kreditt. Flott at de velger kvalitet, men det hadde jo vært fint om de kunne nyte maten uten å gå konkurs. Sånn er det ikke. ”Riktig” mat er blitt status. Hva skjedde? I avisen kan vi lese at forskerne spår død over folkefavoritten pesto og bedreviterne slår trøffelolje til balsamicoens arvtager. Trøffelolje liksom? Hvorfor ikke snobbe ned? Kan ikke pressen promoter god og ærlig mat som den nye trenden, og bidra til å gjøre den lett tilgjengelig. Å velge økologiske grønnsaker, langtidsheve brød eller bruke to dager på en saus er på ingen måte snobbete. Det er bare sunn fornuft og en dose god matkunnskap. Hvis vi ønsker å ivareta matkulturen, matgleden, bonden og dyrenes beste, må vi bry oss. Ikke om hva som er trendy, men om hva vi spiser og hvordan vi tilbereder maten. Mye av den industrielt framstilte maten lages på bekostning av miljø og dyrevelferd. Det fortjener folk flest å få vite mer om. Her har pressen en jobb å gjøre.

Vi i Vesten spiser tre til fire måltider per dag. Det er minst 21 måltider i uken og over 1000 i året. Vi må planlegge og handle inn mat til alle disse, er det da så rart at vi engasjerer oss? At vi tenker og snakker mye om mat? Men hvorfor finnes det ikke flere kokkekurs i hverdagsmat? Hva er vitsen med å lære å rense levende kamskjell når vi ikke lenger kan koke poteter eller panere fisk til hverdags? I høst gir Cappelen Damm ut den usnobbete kokeboken ”Matmisjonen – ekte mat fra 10 bloggere”. Jeg er redaktør og bidragsyter. Her serveres enkel og god hverdagsmat laget fra bunnen av. I boken finner du blant annet oppskrift på pesto. Utrendy kanskje, men pesto er fremdeles kjempegodt hvis du lager den selv. Pesto er også perfekt hurtigmat for travle barnefamilier. I boken finnes det ingen oppskrifter med trøffelolje. Min misjon er at folk flest skal lage maten sin selv. De må gjerne lage sushi, men det kan likeså godt være lapskaus.

Med mer kunnskap og mindre snobberi kan kanskje klasseskille på matfatet hviskes ut. God og ren mat bør være tilgjengelig for alle. Lager vi maten vår selv, kan vi lettere kontrollere salt, sukker og fettinnhold. Det bidrar til et bedre kosthold. Pressen burde skrive om det på en måte som inspirerer. Og gi oss gjerne tips til hvordan vi kan ta tiden tilbake. Tiden til samvær på kjøkkenet og rundt bordet. Dropp fokuset på utstyret og trendmaten man liksom må ha for å få det til. Må vi virkelig jobbe oss i hjel for å få råd til Himalayasalt på maten? La oss heller sammen inspirere til matglede.

Entry filed under: Nyheter. Tags: .

Matmisjonen er bidragsyter i Maison Mat & Vin Ny film! Sånn kan du bruke en hel kylling.

7 kommentarer Add your own

  • 1. siri  |  30/03/2012, kl. 11:20

    Hurra for deg! For en god kommentar!

    Svar
    • 2. matmisjonen  |  30/03/2012, kl. 11:37

      Takk! Vi får stå sammen.

      Svar
  • 3. vims  |  01/04/2012, kl. 14:39

    Hadde kyllingfilethysteriet lagt seg, ville det blitt mindre MUK. Når «alle» kjøper filéter sitter industrien sjølsagt igjen med en masse avskjær. Jeg synes ikke vi skal klandre industrien for å utnytte disse restene? Vi skal klandre alle som får folk til å betale i dyre dommer for disse kjipe tørre filetene, framfor hel fugler og saftige lår.

    PS: Trøffelolje har like mye med trøfler å gjøre som vanlig vaniljesukker med vaniljestenger. Når hørte du sist en «matsnobb» skryte uhemmet av treforedlingindustrien sin vaniljesukker? (les mer: http://goo.gl/GOCTF )

    Svar
  • 4. Marit  |  01/04/2012, kl. 21:07

    Amen:) Dette må jeg dele et sted:)

    Svar
  • 5. kongladesign  |  04/04/2012, kl. 08:11

    For ett herlig innlegg! Hurra for deg og den matgleden du formidler!!! Stå på! Misunnelse og uvitenhet er som regel roten til slikt.
    Å, du, det bildet ditt med maten på det blåe bordet, er som tatt ut av min bardoms «Bestemorkjøkken» :) Slikt kaller vi real og sunn mat her i heimen (Hallingdal, Nesbyen) Matglede og gode samtaler, me like!!! ;)))
    Påskeklem fra Tove

    Svar
    • 6. matmisjonen  |  04/04/2012, kl. 12:57

      Tusen, tusen takk for så mange fine ord. Riktig god påske til deg!

      Svar
  • 7. Eva  |  01/05/2012, kl. 13:31

    Jeg slenger meg på med et AMEN jeg også, selv om det kommer litt sent.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Skriv inn e-postadressen din hvis du vil følge denne bloggen og ønsker å motta oppdateringer på e-post.

Matmisjonen på Facebook

Matbloggtoppen

Matmisjonen på Twitter

Kategorier


%d bloggers like this: